LOVER, FORSKRIFTER & STANDARDER
Hva er hva, og hva skal man forholde seg til?

Det er et hav av dokumenter der ute, noen av dem er styrende, mens andre er veiledende. Ikke alle er klar over er at det kan være frivillig å følge en standard, og at et utenlandsk teknisk dokument, ellerl en utenlandsk standard, ikke nødvendigvis oppfyller våre nasjonale lover og forskrifter.
 

Lover

En lov skal alle følge, og den skal dekke over mange områder. Derfor blir den ofte veldig generell. Lover vi kjenner i det daglige er f.eks. veitrafikkloven og arbeidsmiljøloven. Lovene åpner ofte for at de respektive departementene kan lage forskrifter for å gi mer detaljerte bestemmelser. Arbeidsmiljøloven er et eksempel på en lov som gjelder for alle oss som er på arbeid, og som dermed må forfattes på et generelt grunnlag (den skal tross alt dekke situasjonen til en sykepleier, en lastebilsjåfør og en revisor). Samtidig åpner loven for at departementene kan lage forskrifter som er mer detaljerte ut ifra det enkelte departements ståsted. Et søk på "arbeidsmiljøloven" på lovdata.no gir pr i dag 254 forskriftstreff; et godt eksempel på en lov som forgrener seg ut i mange forskrifter.

Forskrifter

En forskrift dekker over ett eller flere områder, og er altså gjerne smalere og mer spisset enn en lov. Den må også følges, på lik linje med en lov. Dette fordi forskriften har hjemmel* i loven. Om vi ser på forskrifter som har hjemmel i arbeidsmiljøloven finner vi f.eks. «Forskrift om utførelse av arbeid» og «Forskrift om maskiner (Maskinforskriften)» blant en rekke andre forskrifter. Ved å gjøre det slik, kan de faglige instansene håndtere bestemmelser på sitt eget fagområde. Maskinforskriften administreres av tre forskjellige departementer**, mens «Forskrift om utførelse av arbeid» administreres av Arbeids- og sosialdepartementet alene. Forskrifter regulerer også spesielle ting slik som unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for politiet, og det finnes f.eks også en forskrift om arbeidsmiljø m.v. for luftfart. Det er altså i forskriftene du bør lete først.

Standarder

Ok, nok kjedelig prat. Her kommer det spennende: Standarder. 😁
 
Store Norske Leksikon definerer en standard som «en spesifisert eller etablert norm for hvordan et objekt eller en funksjon skal være.»

En harmonisert standard er harmonisert mot lovverket. En harmonisering mot lovverk betyr at hvis du følger en standard så oppfyller du også kravene i forskrifter og lovverk. Enkelt forklart; følger du standarden er du trygg, velger du å ikke følge standarden så står du på helt egne ben dersom noe skulle gå galt.

En standard inneholder alså enda mer konkret og spisset informasjon enn en forskrift, gjerne fordi den er rettet direkte inn mot et område. Om du reiser til Italia så kan du plugge inn laderen til laptopen din, kjøpt i Norge, i veggen på hotellrommet i Italia. Dette er mulig fordi at pluggen til laderen og veggkontakten er produsert etter samme standard. Det er også derfor laderen ikke passer på et hotellrom i USA; fordi europeiske elektriske standarder ikke benyttes der.

Hvem lager og vedlikeholder en standard?

En standard lages og vedlikeholdes av et standardiseringsorgan. Det er en hel rekke med standardiseringsorganer i verden, og det er de første bokstavene som angir hvem som har ansvaret for standarden. Disse standardiseringsorganene kan være nasjonale, felleseuropeiske, eller internasjonale.

Eksempler på nasjonale standardiseringsorgan:

• NS-standarder er skrevet av Standard Norge, vårt eget nasjonale standardiseringsorgan (NS = Norsk Standard)
• SIS-standarder er skrevet av Svenska Institutet for Standarder, Sveriges nasjonale standardiseringsorgan
• DIN-standarder er skrevet av Deuthes Institut für Normung
• BS-standarder er skrevet av British Standardisation Institute (BS = British Standard)***

I tillegg til de nasjonale organene, har vi de felleseuropeiske og internasjonale standardene:

• EN-Standarder skrevet av Den Europeiske Standardiserings Komitèen CEN (EN = European Norm)
• ISO-standarder er skrevet av Den Internasjonale Standardiseringsorganisasjonen ISO (ISO = International Standard Organisation).

De fleste nasjonale standardiseringsorganene er medlemmer i CEN og ISO. Et slikt medlemsskap betyr at de enkelte land er med på de samme standardene som resten av europa og verden, og tekniske eksperter fra de enkelte land er også med å utvikle flere av dem.

Som følge av våre medlemskap i ISO og CEN så er vi forpliktet til å ta felles standarder opp som en Norsk Standard, når det kommer en ny EN eller ISO-standard. Derfor finner du standarder som begynner med NS-EN og NS-ISO (Du finner til og med NS-EN-ISO-standarder!). Selv om dette i utgangspunktet er felleseuropeiske standarder, så kan hvert land også velge å legge til nasjonale tillegg (NA = National Annex). Dette ser vi for eksempel på standardene benyttet til bygg og konstruksjoner der værforholdene i land i Europa er forskjellige . Dette betyr at den tyske versjonen og den norske versjonen av denne standarden har hvert sitt nasjonale tillegg, altså er de ikke nødvendigvis like. 

Har du lurt på hvorfor shippingkontainere referes til som ISO-kontainere? Og hvorfor den passer i båter og kraner fra Panama, Shangai, USA, Spania og Norge? Fordi alle medlemslandene i ISO har blitt enige om et felles system, og fordi alle ting rundt en ISO-kontainer er designet etter en ISO standard (I Norge: NS-EN ISO 6346-serien)

Husk også på at bokstavene foran nummeret er vesenlige i standardreferansen. NS-EN ISO 6346-serien dreier seg om kontainere, mens BS 6346 er en britisk standard for kabler.

Hva er kravet til sikkerhetsfaktor på en stålwire i løft over personell inne på en scene?

Med definisjonene på lover, forskrifter og standarder friskt i minne kan vi ta en kikk på et praktisk eksempel med utgangspunkt i spørsmålet over. 

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven sier ingenting om hvor høy sikkerhetsfaktor jeg skal ha på en wirevinsj eller ei motortalje inne på en scene, for løft av last over folk. Arbeidsmiljøloven sier det så enkelt som at ethvert arbeidsmiljø skal være trygt (kort fortalt). Men hva definerer et arbeidsmiljø som trygt? Tja. Her snakker vi om en maskin, samtidig som det utføres et arbeid (de som spiller inne på scenen er tross alt på jobb der de står i lyset fra lampene). La oss se om dette omtales i noen forskrifter!

Maskinforskriften

I vedlegg 1 til maskinforskriften (Jepp, du må også følge vedleggene til en forskrift!) kan vi lese:
«Sikkerhetsfaktorene for de enkelte delene som er omhandlet i punkt 4.1.2.4 og 4.1.2.5 er utilstrekkelige for maskiner som er beregnet til personløft. De skal som hovedregel dobles.». 

Forskrift om utførelse av arbeid

Vi kan også lese følgende i «Forskrift om utførelse av arbeid»:
«Det skal settes i verk tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom arbeidstakerne likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade.». 
 
Så, litt mer konkret der, men fortsatt ganske upresist. Alle kan vi jo være enige om at hvis ikke vi kan ha arbeidstagere (artister og andre utøvere) under hengende last (alle greiene vi har hengt opp) så blir det en litt trasig stemning på scenen. Vi ser videre om det finnes mer info i en standard.

Norsk standard NS-EN17206:2020 

NS-EN17206:2020 er en norsk og felleseuropeisk standard for scenemaskinerier. Denne gir krav om at alle komponenter skal designes for dobbelt av den lasten som blir tilført. I praksis betyr dette dobbel sikkerhetsfator på alt løfteutstyr, altså SF10 for stålwire. I tillegg inneholder standarden krav til bremser, grensebrytere, sertifikater, designlast for opphengsstrukturer, risikovurderinger etc.

Konklusjon

Ved å etterfølge NS-EN17206 anser vi forskriftens krav om «tiltak» som oppfylt. Ved å følge denne standarden så har du fulgt en oppskrift skrevet av en rekke fagpersoner fra produsenter og brukere som sitter i det felleseuropeiske standardiseringsorganet CEN. 
 
Kort og konsist kan vi si at hvis du kun forholder deg til forskriftene og oppfyller disse kravene på andre måter enn å følge NS-EN17026:2020 (altså, «setter iverk ekstra tiltak ved løft over personer»), så har du loven på din side. Likevel er det opp til deg å vurdere hva disse «tiltakene» er. Du står da også alene i forhold til ansvar dersom det skulle skje noe som følge av eventuelle mangelfulle tiltak. 
 
Som det står innledningsvis i NS-EN17206:

«This document considers situations that give rise to danger, such as moving or holding scenery or equipment:
a)     Over persons and/or unprotected areas;
b)     In areas with low light conditions, limited visibillity, for example while using stage fog and other masking effects.
...
This document covers these hazards and suggests appropriate procedures to maintain safety.»
 
Skulle du hatt tak i standarden? Ikke noe problem, den finner du her!
 

* At noe har hjemmel et sted betyr at noe hører hjemme et sted. De bestemmelsene som skrives i en forskrift, kommer fra loven, altså har forskriften hjemmel i loven.
** Klima og milødepartementet, Justis- og beredskapsdepertementet og Arbeids- og sosialdepartementet
*** Funfacts: Det var designeren av Tower Bridge i London, Sir John Wolfe-Barry, som kalte inn til verdens første nasjonale standardiseringsmøte allerede i 1901, og en av de første standardene i Storbritannia gjaldt trikkeskinner.