Artikler

Auracast er en ny Bluetooth-basert kringkastingsteknologi som gjør det mulig å sende lyd trådløst fra kulturhusets lydanlegg direkte til publikums egne høreapparater, ørepropper, hodetelefoner eller utlånsenheter.

Der vanlig Bluetooth kobler én sender til én mottaker, fungerer Auracast mer som lokal lydkringkasting: én sender kan distribuere én eller flere lydstrømmer til mange brukere samtidig. Publikum kan velge lydstrøm på samme måte som man velger et Wi-Fi-nettverk, skanne en QR-kode eller ved bruk av «tapping» (NFC). For kulturhus åpner dette for langt mer enn tradisjonell assistert lytting.

Momentium har på få år etablert seg som en sterk aktør innen konsertscener og festivaler i Norge. Fra Terminalen i Ålesund til Byscenen i Haugesund, og videre til Stavanger og Løvenvold – utviklingen har vært imponerende. Målet: å være en sceneklynge som er tilgjengelig i de fleste byene. Det krever riktige valg av utstyr, og riktige folk å sparre med.

I denne artikkelen ser vi på de tekniske valgene Momentium har tatt for å etablere og utvikle scener som i dag tar imot det meste av norsk touring.

Hjertnes Kulturhus i Sandefjord er en av regionens viktigste arenaer for kultur, konferanser og arrangementer. Da det 18 år gamle lysanlegget i Sal 1 ikke lenger møtte dagens krav, tok kulturhuset grep og investerte i en helhetlig og fremtidsrettet løsning.

Lysdesigner Rune Langaard om custom-riggen til Rotlaus, og produktene som holder showet i gang.

Kimen Kulturhus i Stjørdal ønsket bedre blålysløsning på sidescene og bakscene. Blålys som er skyggefritt og vinklet bort fra scene, slik at den ikke søler inn på scene ved en blackout.

Molton brukes overalt i bransjen vår. På scener og messer, i saler og studio. Som bakteppe, til maskering, for akustisk demping eller til enkel dekor. Men det er noen viktige forskjeller på de ulike typene molton som du må vite når du handler. I denne artikkelen går vi gjennom forskjellene på scenemolton og dekomolton.

Lokstallen i Narvik ble bygget tidlig på 1900-tallet og huset den gangen lokomotivene som gikk på Ofotbanen. I dag er Lokstallen hovedscenen til Vinterfestuka, og skal nå bli til en helårsscene for byen. Bak utviklingen av lokalet står Vinterfestuka og Lydproduksjon Tromsø. Sammen har de lagt grunnlaget for en venue som kombinerer industrihistorie, moderne design og fremtidsrettet teknologi.

I denne artikkelen ser vi på hvordan Lydproduksjon har tatt for seg utfordringen fra kunden om å gjøre Lokstallen om til en helårsscene, med full kreativ frihet.

Når du er på jakt etter nye scenetekstiler tenker du kanskje først og fremst på fargen du trenger, hvilken tekstur det har, eller størrelsen på tekstilet, men materialene er vel så viktige. 

Det Norske Teatret har nylig oppgradert lysriggen på Scene 2, teatrets fleksible sal med plass til rundt 200 publikummere. Denne gangen gikk de for Robe ESPRITE og investerte i 11 nye ESPRITE Profiler, som kompletterer de 15 ESPRITE PC-armaturene teatret kjøpte i 2022.

I Granåsen hoppanlegg i Trondheim finner du det permanente lyskunstverket «Historien om VI», skapt av kunstner Pekka Stokke. Verket kombinerer lys og stål, og er integrert i hoppbakketårnet ved World Cup-arenaen. Tittelen peker rett på det sentrale temaet i prosjektet: fellesskap, samhold og tilhørighet. «VI» handler om oss – menneskene, stedet og historien vi deler

RST er et Prostage housebrand innen sceneteknisk utstyr. Det er utviklet for å gjøre montering, prosjektering og dokumentasjon enklere for både installatører og teknikere. I serien finner du vårt egenutviklede system for takmontering av rør og truss, laget for maksimal fleksibilitet, trygghet og effektivitet.

Da Det Vestnorske Teateret satte opp Skulerevyen tidligere i år, sto lysdesigner Jon Eirik Sira overfor en utfordring: hvordan skape flere scenebilder med begrenset plass, og samtidig beholde et rent uttrykk?

Batteri og LED på en manuell dreiescene; Hvordan lager man et lysende scenegulv som både ser ut som en sandkasse og som et månelandskap? Det var utgangspunktet da Glød Studio, ved Gard Gitlestad og Ingrid Solvik, utviklet scenografien til forestillingen «Under Sklia» for Brageteatret.

Da Mini Bottle Gallery i Oslo mottok en donasjon på hele 30 000 miniflasker, oppstod spørsmålet: Hvordan kan man stille ut et enormt antall flasker på en trygg, estetisk og engasjerende måte – og samtidig gi følelsen av å se nordlyset danse over nattehimmelen? Les mer om hvordan Glød Studio AS / Gard Gitlestad, i samarbeid med belysningsdesigner Halvor Næss, Ingridesign / Ingrid Wigdel og Plexon, løste dette med kunst, håndverk og avansert lysstyring.

I 2020 ble Marius Aleksander Karlsen ansatt i System Tech Group (STG), med en ambisjon om å bidra til å bygge et kompetansehus for sceneteknikk. Siden den gang har selskapet vokst raskt, og leverer i dag alt fra prosjektering og rådgivning til teknisk gjennomføring og turnéledelse – både i Norge og internasjonalt.

Viktig sikkerhetsinformasjon om litiumbatterier.

Under Heddadagene arrangerte Foreningen INPUT et sterkt og sammensatt fagprogram for teaterbransjen. Vi var til stede for å hente ny kunnskap og inspirasjon fra feltet. Her er en oppsummering av noen av høydepunktene for deg som ikke fikk vært der!

Hva skal til for å gjøre en kunstnerisk idé til en reel konstruksjon? I kulissene på Kilden teater og konserthus i Kristiansand jobber 4 scenetekniske seksjoner med ansvar for nettopp dette – å overføre kunstnerens idé til en teknisk realitet. Her sørger teknikerne for at ideer blir til håndfaste opplevelser på scenen, noe som krever både kreativitet, samarbeid og riktig utstyr.

Med over 2 500 eventer i året, utleie av lyd, lys og sceneutstyr til noen av Norges største scener og stadig flere live-produksjoner, er effektivitet essensielt for Konsertsystemer. Som en av landets største aktører innen utleie av teknisk utstyr, har de utviklet en systematisk og strukturert måte å jobbe på som sikrer at alle produksjoner går sømløst fra start til slutt. For å forstå hvordan Konsertsystemer lykkes med dette, har vi snakket med Pål Michael Bratås, avdelingsleder og medeier i selskapet. Han har vært med siden 2003, da han kjøpte seg inn i bedriften som Marius Widerøe startet i 1995. Siden den gang har de to, sammen med et dyktig team, bygget en av Nordens ledende utleieaktører innen event- og live-markedet.

I 2005 banket Arild Johnsen på døra til Andreas Jentoft med et enkelt spørsmål: Kunne han hjelpe til med å bytte noen høyttalere? Det spontane samarbeidet førte til kaffepauser, idémyldring – og starten på Lydproduksjon Tromsø. Noen måneder senere kom Eirik Haua inn, selskapet ble et AS, og reisen fra en liten installatør til en sentral aktør innen lyd-, lys- og AV-installasjoner i Nord-Norge tok fart. Fra lakseoppdrettsutstillinger til klubbscener, kirker og kulturhus: Hvem er egentlig denne allsidige installatøren? Vi blir bedre kjent med Lydproduksjon Tromsø!

I dag kan du finne ROBE-armaturer på noen av verdens mest ikoniske scener og produksjoner. Fra konserter med Beyoncé, Rolling Stones og AC/DC, til TV-produksjoner som X-Factor og installasjoner i Disneyland i Frankrike - dette er lys utviklet for å møte en hel verden av bruksområder. Hvordan har ROBE bygget denne posisjonen, og hvordan jobber de for å beholde plassen sin på markedet? Vi blir litt bedre kjent med ROBE.

Prolights er en del av Music & Lights, en italiensk suksesshistorie startet av Franco Sorabella på slutten av 80-tallet. Det som begynte som en beskjeden utleie- og installasjonsbedrift i en garasje, har vokst seg til å bli en ledende global produsent av profesjonell belysning. Hvordan startet reisen, og hva har ført dem der de er i dag? Vi blir litt bedre kjent med Prolights.

Gjennom årene har det vært flere ulike løsninger for detaljbelysning i Nytt på Nytt-veggen. På bakgrunn av endringer i flerbruksstudioet på Marienlyst ble det i høst behov for en dedikert og fastmontert løsning på dekoren til det populære programmet.

Auracast representerer et betydelig fremskritt innen lydteknologi som endrer måten vi tenker overføring og deling av lyd, fra én enkelt enhet til flere mottakere samtidig. I tillegg til å være godt egnet for universell utforming og publikumsarealer, er det en revolusjonerende teknologi for den trådløse lydindustrien. Med omfattende implementering har Auracast potensiale til å forandre ikke bare den personlige lydopplevelsen, men også tilgjengelighet og inkludering i en rekke industrier. La oss bli litt klokere på Auracast og de mulighetene den nye Bluetooth-teknologien åpner opp for.

Vi har alle sett disse brukermanualene. Kanskje leser vi dem, kanskje går de rett i søpla. For den nye oppvaskmaskinen, for den nye TV-en, eller kanskje for en motortalje eller en truss? Trenger vi egentlig bruksanvisningen? Hvorfor brukes det så mye energi på dette dokumentet? Vi vet da alle hvordan vi bruker produktene vi omgir oss med til daglig?

Vi er i en bransje med store mengder utstyr som bærer last. Dette kan være løfteredskaper som stålwirer, kjettinger og sjakler, men det kan også være takbraketter og truss, eller rør, clamps og kroker for lyskastere og annet teknisk utstyr. Er eksempelvis truss definert som løfteredskap, er det faktisk ikke lov å bruke STAC Chain, og hva er egentlig kravene til kontroll av truss?

Alle som er på arbeid i Norge, er underlagt en rekke lover og forskrifter. Disse regulerer alt fra hvilken farge du skal ha på et fareskilt, til hvilken sittestilling du skal ha på kontoret ditt, og hva slags opplæring du skal ha i bruk av det arbeidsutstyret du benytter. Forskrift om utførelse av arbeid (FOR-2011-12-06-1357) forteller oss hvordan vårt arbeid skal utføres. Kapittel 10 i denne forskriften gir oss kravene til opplæring ved bruk av arbeidsutstyr.

I juli i 2023 kom det et interessant høringsforslag på Standard Norge sine nettsider: 

prNS-EN 17879:2022 FORSLAG Arrangementskonstruksjoner – sikkerhetskrav / Event structures – safety requirements.

Skal vi, for første gang i historien, få et felles sett med spilleregler i alle de europeiske landene? Svaret er forhåpentligvis ja!

Hva er egentlig en samsvarserklæring og en ytelseserklæring? En del produkttyper må ha samsvarserklæring eller ytelseserklæring og påføres et CE-merke for at det skal være lovlig å selge dem i EU/EØS (altså også i Norge). Men hva betyr en samsvarserklæring? Og hva med en ytelseserklæring? Hvem kan skrive disse? Hva er kravene bak? Og hvorfor må disse skrives på norsk her i Norge?

Sommeren er her, og det rigges konstruksjoner til bruk for scene, LED-skjermer og PA-tårn over hele landet. Finnes det noen reguleringer for disse i Norge? Hva er egentlig påkrevet vindlast? Og hva skiller norske vindkrav fra f.eks. tyske eller spanske vindkrav?

Vi benytter truss til en rekke ting i hverdagen vår. De fleste av oss bruker også lasttabeller som ett av mange verktøy i arbeidet. Hva får vi egentlig greie på når vi leser en lasttabell? Gjelder tabellen under alle forhold? Hva med bruk av hjørner? Vet du at man ofte bør redusere verdien gitt i lasttabellen med opptil 30–50 % for å finne reell kapasitet? Her tar vi for oss en del av det som står med liten skrift under lasttabellen hos de fleste produsentene. Hos alle produsentene vil du finne variasjoner i ordlyden. Budskapet er imidlertid ofte veldig likt.

Den nye europastandarden NS-EN17206 skal dekke scenetrekk og maskiner over og under folk, altså også orkestergraver, «toasters», robotrisere, skinnesystemer med mer. I serien om den felleseuropeiske standarden skal vi se nærmere på kravene til endebrytere. Hva er en grensebryter, hva er forskjellene fra tidligere kjente standarder, og hva er de praktiske konsekvensene av kravene?

Den nye europastandarden for scenemaskinerier har utvilsomt gjort sitt inntog i Norge. Hva betyr det for oss? Ikke glem at standarden skal dekke scenetrekk og maskiner over hodet på folk, og også orkestergraver, «toasters», robotrisere og skinnesystemer etc. I denne delen av artikkelserien fokuseres det på scenetrekk og maskiner over hodet på folk.

Den nye europastandarden for scenemaskinerier har utvilsomt gjort sitt inntog i Norge. Hva betyr det for oss? Ikke glem at standarden skal dekke scenetrekk og maskiner over hodet på folk, og også orkestergraver, «toasters», robotrisere og skinnesystemer etc. I denne delen av artikkelserien fokuserer vi på scenetrekk og maskiner over hodet på folk.

Den nye europastandarden NS-EN17206 skal dekke scenetrekk og maskiner over hodet på folk, og også orkestergraver, «toasters», robotrisere og skinnesystemer etc.​​ Del 2 i artikkelserien om NS-EN17206 tar for seg kravene rundt overlastvern og lastceller.

Den nye europastandarden NS-EN17206 skal dekke scenetrekk og maskiner over hodet på folk, og også orkestergraver, «toasters», robotrisere og skinnesystemer etc. Del 1 ser nærmere på hva standarden omhandler. 

Det er et hav av dokumenter der ute, noen av dem er styrende, mens andre er veiledende. Ikke alle er klar over er at det kan være frivillig å følge en standard, og at et utenlandsk teknisk dokument, eller en utenlandsk standard, ikke nødvendigvis oppfyller våre nasjonale lover og forskrifter.

I forbindelse med åpningen av Norsk Folkemuseums 125-årsjubileum, ble Gol stavkirke satt i nytt lys ved hjelp av Panorama-serien fra Prolights. Følgende lamper ble benyttet:

Mange produkter har krav om CE-merking. Imidlertid finnes det også mange produkter uten CE-merking. Hva betyr CE-merking, og skal det følge noe mer med produktet enn en selve CE-merket?