Utescener og tårn – fritt frem eller strengt regulert?

Sommeren er her, og det rigges konstruksjoner til bruk for scene, LED-skjermer og PA-tårn over hele landet. Finnes det noen reguleringer for disse i Norge? Hva er egentlig påkrevet vindlast? Og hva skiller norske vindkrav fra f.eks. tyske eller spanske vindkrav?

Det korte svaret:

Ja, det finnes konkrete krav. Dissse oppfyller du ved å sørge for at konstruksjonen din er beregnet etter gjendelde Norsk Standard for området, eventuelt en annen likeverdig standard. OBS! Standarden som faktisk brukes kan ikke ha lavere krav enn våre norske standarder med nasjonale norske tilleggskrav (vi har f.eks. litt andre vindkrav enn i Spania, men våre vindkrav er ikke nødvendigvis høyere, målt i vindhastighet). Velger du noe annet enn Norsk Standard, må du også forsikre deg om at den har tilsvarende eller strengere krav på de områdene det gjelder.

Det finnes også krav til hvilken dokumentasjon du skal ha, og i hvilken form denne skal være. Den skal være skriftlig, gjerne lagret digitalt, og du må som et minimum kunne legge frem byggebeskrivelse/brukermanual og en vindberegning utført i tråd med nasjonale krav.

Og sist, men ikke minst: Har du bygget sammen scenegulvet og scenetaket ditt, eller bygget sammen PA tårn og scenegulv? Da er dette én konstruksjon, ikke to separate konstruksjoner, og beregningen må gjøres ut ifra dette.

Jeg opplever ofte følgende utfordringer:

Beregningen gjort på scenen stemmer ikke med virkeligheten. Det er f.eks. ikke gjort beregninger av punktlaster for lystrosser i takkonstruksjonen, det finnes kun beregning av jevnt fordelt last. En punktlast på 500 kg oppfører seg helt annerledes enn 50 kg/m over 10 meter og er en vesentlig større påkjenning enn en jenvt fordelt belastning.

Eieren av konstruksjonen har ikke kunnskap nok til å lese beregningen, og har heller ikke brukermanual eller byggebeskrivelse på konstruksjonen. Beregningen viser at ballasten skal tilføres i bunnen av tårnet, mens brukeren i alle år har hatt barduner fra ballasten og opp til toppen av tårnet. Det gjør at tårnstammen må bære vekta av ballasten i tillegg til all last fra taket og alt det tekniske utstyret, noe ingeniøren ikke har beregnet.

Ingeniør/produsent har basert beregningene på at konstruksjonen skal stå med gummiføtter på betong, altså med høy friksjon til underlaget. Eieren har i alle år rigget den med plater av treverk mellom føtter og underlag, med vesentlig lavere friksjon.

Det er utført beregninger av vindlaster for scenetaket, men ikke medregnet sidescener og gulv. En sammensatt konstruksjon oppfører seg kanskje på en annen måte enn det beregningen legger til grunn.

Det litt lengre svaret – de faktiske kravene:

Byggteknisk forskrift skal følges

Du har kanskje hørt dette før: «Nei da, bransjen vår er ikke regulert.» Eller: «Så lenge det er en scene, så er det fritt frem.» Vel, ikke helt. Vi har tidligere snakket om lover, forskrifter og standarder, og om forskjellene og sammenhengene mellom disse. Det kan du lese om her.

Det finnes faktisk enda en forskrift som dekker vår bransje: byggteknisk forskrift. Byggteknisk forskrift er den forskriften som setter kravene til alle byggverk som oppføres i Norge. I forskriftens § 1-2 fjerde og femte ledd finner vi disse to setningene:

Forskriften gjelder for permanente og midlertidige konstruksjoner og anlegg, med unntak av kapittel 8, 12, 13 og 14 som gjelder så langt de passer.

Forskriften gjelder for midlertidige bygninger, med unntak av kapittel 8, 12 og 13 som gjelder så langt de passer. I kapittel 14 gjelder kun § 14-3.

Dette betyr altså at ethvert byggverk som oppføres innenfor våre landegrenser, skal oppfylle store deler av denne forskriften. Ikke bør oppfylle. Skal oppfylle. Dette gjelder uavhengig av om det er midlertidig eller permanent, og om det er en konstruksjon (f.eks. et PA-tårn) eller en bygning (med gulv, vegger og tak, slik som en scene).

Dokumentér at kravene er oppfylt

Ok. Da har vi etablert at det på ingen måte er «fritt frem» for byggverk og konstruksjoner, selv ikke i kulturens ærend. Men hvordan vet du om konstruksjonen din oppfyller kravene?

Vi skal ikke bruke tiden din på å ramse opp alle kravene i byggteknisk forskrift. Det har DIBK[1] gjort for oss. Det vi derimot gjerne vil gjøre, er å svare på en del spørsmål rundt krav til standarder, beregninger og bygg.

Er det krav til vindberegning? Må den være på papir? Hvordan vet jeg om byggteknisk forskrift er oppfylt?

Forskriften gir noen generelle krav til hvordan man skal dokumentere at forskriftens krav er oppfylt:[2]

– Det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige byggverket.

– Dokumentasjonen skal være skriftlig.

– Oppfyllelse av krav og preaksepterte[3] ytelser kan dokumenteres ved bruk av Norsk Standard eller likeverdig standard.

Konklusjon: Du skal dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt. Dokumentasjonen må være skriftlig. Og: Ved å passe på at dere har benyttet Norsk Standard[4] eller tilsvarende gjeldende standard i beregningene, vil du kunne få et byggverk som oppfyller byggteknisk forskrift.

Må hele forskriften oppfylles? Jeg ser det er krav rundt opparbeidet uteareal og inneklima og helse? Må vi ha plen på sidescenen?

Nei da. Det er her unntakene kommer inn. Midlertidige konstruksjoner og byggverk er, som nevnt over, unntatt disse kapitlene:

Kap. 8: Opparbeidet uteareal

Kap. 12: Planløsning og bygningsdeler i byggverk

Kap. 13: Inneklima og helse

Imidlertid står det at disse kapitlene gjelder så langt de passer.

Ok, men hvor kommer alle krav om beregninger og alt det der fra? Og hva med bruksanvisning? Må jeg ha det?

Følgende kapitler i forskriften er svært aktuelle for vår del:

Kapittel 4: Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

Kapittelet stiller krav til dokumentasjon i driftsfasen for konstruksjonen. På en eventkonstruksjon er driftsfasen: opprigg, bruk, nedrigg og transport (og hele denne «brukssirkelen»). Dette er en del av konstruksjonens driftsperiode. MEN: Det kreves at du har den dokumentasjonen som er nødvendig for byggverkets omfang. Å skulle lage en 20 siders byggebeskrivelse for en hodehøy pressevegg blir nok litt i overkant. Derimot er det nok samtidig for lite med fire enkle tegninger av en komplett groundsupport-scene, som den eneste dokumentasjonen, mer om det nedenfor.

Kapittel 7: Sikkerhet mot naturpåkjenninger

Dette gjelder sikring mot skred, stormflo og en del av de tingene vi (forhåpentligvis) aldri blir utsatt for.

Kapittel 10: Konstruksjonssikkerhet

Mine damer og herrer, dere har nå kommet frem til deres destinasjon. Spill fanfare!

Forskriftens kapittel 10 legger frem de konstruksjonsmessige kravene til alle byggverk. Dere kan selve lese kapittelet i detalj på DIBK sine nettsider, men jeg vil spesielt trekke frem følgende:

§ 10-2 tredje ledd: Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg.

Dette er altså så flott at vi også vil sitere DIBK sin veileder på området :

Kravene i forskriften er oppfylt dersom metoder og utførelse følger Norsk Standard. En korrekt bruk av prosjekteringsstandardene gir samlet det sikkerhetsnivået som forskriften krever.

For konstruksjoner gjelder felleseuropeiske prosjekteringsstandarder, Eurokoder, med nasjonale tillegg som angir nasjonalt bestemte parametere. Dette ivaretar det ønskede sikkerhetsnivået. De norske nasjonale tilleggene (NA) skal benyttes.

Bestemmelsen åpner for at det kan anvendes andre metoder enn prosjektering etter Norsk Standard (Anm: Altså kan det brukes andre standarder, som nevnt over). Det må da dokumenteres at de grunnleggende kravene til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet tilfredsstilles, med tilsvarende sikkerhet som den som oppnås ved bruk av Norsk Standard (Anm: Sagt på en annen måte: Standarden du bruker må uansett oppnå tilsvarende sikkerhet som ved bruk av Norsk Standard). Slik dokumentasjon vil være svært krevende, og i de fleste tilfeller vil derfor prosjektering etter Norsk Standard være det eneste reelle alternativet. Ved bruk av andre konstruksjonsmaterialer enn de som er dekket av Eurokodene, vil NS-EN 1990 være retningsgivende for forhold som har å gjøre med pålitelighet og prosjekteringsregler.

Men … må jeg hyre inn en ingeniør for en bannerkonstruksjon i hodehøyde? Eller 2 x 3 m scenepodier med partytelt til et bryllup?

Nei. Heldigvis ikke. Forskriften sier at du KAN benytte nasjonale standarder som dokumentasjon på at konstruksjonen din er trygg. Det vil være aktuelt på konstruksjoner av en viss størrelse, som kan forårsake alvorlige skader ved uønskede hendelser.

DIBK skriver følgende angående dokumentasjon:

Omfanget av dokumentasjonen for prosjektering og utførelse må tilpasses det enkelte byggeprosjektet. Omfanget avhenger først og fremst av type byggverk, kompleksitet og risiko.[5]

I forskriften står det også følgende om konstruksjonens sikkerhet:

Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader.[6]

En risikovurdering, som du etter arbeidsmiljølovgivningen er pliktet til å utføre, vil eksempelvis kunne avdekke hva som egentlig behøves for byggverk av mindre størrelse og omfang. For et PA-tårn som står ved siden av en scene, eller en konstruksjon for en LED-skjerm vil en prosjektering og beregning etter standarden(e) være den beste løsningen.

Men hvor mye vind må det tåle, da? Sånn egentlig?

Vi må (igjen) komme med vårt dårligste svar: Det kommer an på! «Det det kommer an på», er oftest: Hvor lenge skal konstruksjonen stå oppreist – er det mer eller mindre enn tre måneder i strekk? Når på året skal den brukes? Hvor i Norge skal den brukes, og i hvaslags strøk skal den benyttes? Hvor høy er den? Hva skal den benyttes til?

Logisk nok er det andre vindkrav til en konstruksjon oppført på Smøla som skal stå der fra desember til april, enn en konstruksjon som skal brukes i åtte timer i Oslo en sommerdag i juni. For en utleiekonstruksjon bør man ha en in-service-vindhastighet og en out-of-service-vindhastighet oppgitt i brukermanualen og i beregningene (NS-EN 13814). In-service-hastigheten gir maksimal vindhastighet med scenen i drift som normalt, i show. Out-of-service-hastighet gir konstruksjonens maksimale vindhastighet etter at eventuelle tiltak er gjort, slik som fjerning av vindduker og svingende laster med store flater (som PA og LED-skjermer) og rigg av ekstra bardunering, og scenen stengt for drift (ute av show).

Konklusjon:

Eier og bruker av konstruksjonen skal alltid kunne gi klare svar på disse spørsmålene:

– Hvor mye vind tåler konstruksjonen totalt sett?

– Hvilke tiltak må eventuelt gjøres?

– Når må eventuelle tiltak gjøres?

– Hvem gjør hvilke tiltak, og hva sier handlingsplanen om væromstendighetene?

– Hvor mye last kan henges i konstruksjonen?

– Hvordan skal lasten henges opp?